[Event "NM 2019"] [Site "https://lichess.org/study/GqCBOLog/2R6sbmoN"] [White "Dag Andersen"] [Black "Haakon Wright"] [Result "1 - 0"] [WhiteElo "1830"] [BlackElo "1942"] [Annotator "Dag Andersen"] [Variant "Standard"] [ECO "A65"] [Opening "Benoni Defense: King's Pawn Line"] [UTCDate "2019.10.16"] [UTCTime "11:18:55"] [Source "https://lichess.org/study/GqCBOLog/2R6sbmoN"] [Orientation "white"] { I årets NM, som ble spilt i et sommerlig og solrikt Larvik i den store håndballhallen Boligmappa Arena i andre uken av juli, ble klasse 1 kanskje en av de jevneste og åpneste som har vært spilt. Jeg var rangert som nummer 32 av 47 påmeldte med mine 1830 elo, og i alle ni rundene møtte jeg motstandere med høyere rating enn meg selv (seks av dem hadde over 1900). Da ender man ofte opp som noe av en remiskonge hvis man er i god form, og slaktoffer hvis sjakkformen ikke er på topp. Jeg greide etter en ok start å bite meg fast på øvre halvdel, men slet med å sette gode sjanser slik at mine fire første hvitpartier faktisk endte remis. Et par av dem burde jeg helt klart vunnet, mens jeg hadde hellet med meg i ett av dem. Før siste runde sto jeg med 4,5 poeng av 8, altså +1 score. Fordi flere av mine tidligere motstandere hadde gjort det bra, lå jeg an til god kvalitet og en bra plassering i den jevne klassen - forutsatt at det ble seier i siste runde mot Groruddalens unge Haakon Wright. Her tydet åpningsvalget på at han satset på en rask fallseier med sort mot den lavere ratede motstanderen. Uheldigvis for ham valgte han en åpningsvariant som jeg hadde en viss (og relativt fersk) erfaring med. Skulle jeg omsider klare å vinne et parti med hvit? Mest sannsynlig ville det ende med knall og fall, jeg var ikke spesielt optimistisk, men ganske avslappet og konsentrert. Slik gikk det: } 1. d4 { På hotellrommet i Sandefjord og i bilen de 18 kilometerne til spillestedet i Larvik funderte jeg på å prøve åpningstrekket 1. b3 - men da jeg hadde satt meg til ved brettet, ombestemte jeg meg. Jeg syntes partiet var for viktig til å begynne å eksperimentere. } 1... c5 2. d5 Nf6 3. c4 e6 4. Nc3 exd5 5. cxd5 d6 6. e4 g6 { Denne åpningen kalles benoni, og er nok velkjent for mange i klubben. } 7. Bd3 Bg7 8. h3 { Dette skal være den moderne måten å spille på som hvit. Ideen er at trekket h3 utføres før Sf3, for å hindre at sort spiller Lg4. Ved deretter å slå på f3 søker sort å styrke sitt grep om det viktige sentrumsfeltet e5 - hvis jeg har forstått dette riktig. Jeg husket at 8. h3 ble anbefalt i en bok av den russiske GM-en Aleksei Dreev. Begge spillerne gjorde unna de første ti trekkene svært raskt. Så langt hadde ingen av oss verken dukket eller blunket. } 8... O-O 9. Nf3 b5!? { Der kom det. Det ante meg at han ville prøve dette skarpe bondefremstøtet. Det kom kjapt og besluttsomt. Hva han neppe kunne vite, var at jeg hadde nøyaktig den samme stillingen på brettet i vinter, mot Shaya Irandoust i Sarpsborgs vårturnering. Det partiet fikk et jevnt og spennende forløp, inntil Shaya bukket en kvalitet i midtspillet. Etter partiet fortalte Shaya meg at han kunne teorien frem til trekk 14. Dette partiet har ikke vært å finne i noen databaser, så Haakon Wright kunne ikke vite om det. } 10. Nxb5 { Da Shaya spilte b5 mot meg 18. januar i år, tenkte jeg i flere minutter før jeg tok på b5 med springeren. Mot Haakon Wright spilte jeg trekket a tempo. } 10... Re8 11. O-O Nxe4 12. Bxe4 Rxe4 13. Nc3 Re8 14. Bf4 Qb6?! { Unøyaktig, hvilket skulle tyde på at han var ute av sine forberedelser - eller eventuelt ville prøve å unnvike mine forberedelser. Men jeg var også på ukjent grunn her, dog med en følelse av at jeg sto litt bedre siden praktisk talt hele dronningsiden hans er uutviklet. } 15. Qd2 { Ikke unaturlig, men litt langsomt. } (15. Re1 { utnytter det faktum at han mangler forbindelse mellom tårnene og henger etter i utviklingen.. } 15... Rxe1+ 16. Qxe1) 15... Ba6 16. Rfe1 Nd7 17. Rxe8+ Rxe8 18. Re1 Rxe1+ 19. Qxe1 { Med computerassistanse er det lett å se at hvit tøyer strikken litt vel langt her, men under partiet syntes jeg denne bondeoffervarianten så lovende ut. Jeg spekulerte litt i at han ikke ville våge å ta bonden, og fikk rett. Med mer is i magen tar han bonden, og hvit må jobbe hardt for å kunne oppvise nok kompensasjon. Uansett: En spennende stilling, men sjanser til begge. } 19... Kf8? { Trår feil i en stilling som ikke er så lett å finne ut av over brettet, og i en spent sisterunde i et NM. } (19... Qxb2 { er det mest kritiske. } 20. Qe7 (20. Qe8+ { var det jeg tenkte mest på, og fort kunne ha spilt. En lang og temmelig forsert variant indikerer at hvit ville ha fått problemer: } 20... Nf8 21. Ne4 Bc4 22. Bxd6 Bxd5 23. Nxc5 Qa1+ 24. Kh2 Bxf3 25. gxf3 Qd4 26. Ne4 f5 27. Bc5 Qe5+ 28. Qxe5 Bxe5+ 29. Ng3 a6 { og sluttspillet er bedre for sort. }) 20... Qb7 21. Qe8+ Bf8 22. Ne4 Qxd5 23. Nfg5 { med hard kamp i en jevn stilling. }) 20. Ne4 { Her kjente jeg på en gryende optimisme. Bonden på b2 er forgiftet nå. } 20... Ne5?? { ... og der røk pokalen for sort. Nødvendig var: } (20... Be5 { hvor sort kan bite seg fast i et komplisert midtspill med hvit i førersetet. Det er jo ikke godt å vite hva som kunne ha skjedd etter: } 21. Nxd6 Bxd6 22. Bh6+ Kg8 23. Qe8+ Nf8 24. Ng5 Qb7 25. Ne4 Qb5 (25... Qe7 26. Qc6) 26. Qxb5 Bxb5 27. Nxd6 Ba6) 21. Nxe5 dxe5 (21... Bxe5 22. Bxe5 dxe5 23. Qc3 { var omtrent like håpløst. }) 22. Be3 Kg8 (22... Qd8 23. Nxc5 Bc8 24. Qd2 { med en trøstesløs stilling for sort. }) 23. Bxc5 Qxb2 24. Qa5! { Han hadde kanskje oversett denne sterke ressursen. Ikke bare henger det på a6, det truer også dronningsjakk på d8 med matt. Sorts neste trekk er tvungent, men han står uansett til tap nå. } 24... h6 25. Qxa6 Qb1+ 26. Kh2 Qxe4 27. Qc8+ Kh7 28. d6 { Poenget er jo at Df4+ kan besvares enkelt med g3 siden løperen dekker f2. } 28... Qd5 29. d7 Bf6 30. a4 { Resten av partiet kan gå uten kommentarer. } 30... e4 31. Bxa7 Qd6+ 32. g3 Bg5 33. Qe8 Kg7 34. a5 Qd2 35. a6 e3 36. Bxe3 Bxe3 37. Qxe3 Qxd7 38. Qb6 Qf5 39. Kg1 h5 40. h4 Qd3 41. Qb7 { 1 - 0. Sort ga opp rett etter tidskontrollen, han har ingen muligheter til å stoppe a-bonden, og sort har ingen remissjakker da jeg kontrollerer den lange hvite diagonalen, og bruker kongen til å dekke f2 (fra g2). Man jubler jo litt inni seg når man vinner slike partier. Med 5,5 av 9 og god kvalitet hadde jeg forhåpninger om premieplass, siden det var en så jevn klasse. Mitt eneste tap kom mot klassevinner Simen Sørensen, og også to andre av motstanderne mine kom på hhv 5. og 6. plass. Selv la jeg beslag på 7. plassen. Det var flere spennende dueller, som jeg kommer tilbake til. Ikke minst sjetterundepartiet mot Eskil Grønn, som er et av de villeste jeg har vært med på. Fortsettelse følger. } 1 - 0